Hvorfor blir vi ikke hørt? Innspill til behandling

Publisert av Kåre Lindemann den 10.01.18. Oppdatert 14.03.18.

Onsdag 9. januar var interesserte invitert til innspill. Formannskapet og utvalg for plansaker i Bærum møtte for å høre hva innbyggerne mente. Administrasjon og politikere må ta innspill fra velforening og beboere alvorlig.

Leder i Bærum Velforbund minnet om at det nettopp er iverksatt en revidert samarbeidsavtalen mellom vellene og Bærum kommune. "Vi har store forventninger til samarbeidet videre framover, og det håper jeg også dere har", sa Sennesvik i sitt innlegg.

Bærum Velforbund hadde noen merknader til kommuneplanen, men ga sin tilslutning til arealstrategien og hovedlinjene i arealplanen "Vi er nå opptatt av hvordan plandokumentene brukes i det videre arbeidet. Hovedmotpartene her er innbyggerne i Bærum og utbyggere. Dette er David mot Goliat når det gjelder utredningsresurser og kontakt med kommunen.

Alt for ofte har jeg det siste året hørt: "Men de hører jo ikke på oss"

Å bli hørt er ikke alltid å få rett, men kommunen må bli flinkere til å gi tilbakemeldinger og avklaringer på innsigelser og merknader. Særlig i overgangen mellom regulering og byggesak, og i byggesak, svikter det. "Hvorfor blir vi ikke hørt?" Velforeningene må ha begrunnete tilbakemeldinger. Å bli "hørt" må bekreftes med at en blir forstått.

Fortetting og senterutbygging.

Vi er fullt klar over kommunens rett til å bruke skjønn når reguleringsplaner og byggeplaner legges fram. Vårt inntrykk blir at dette stort sett kommer utbyggere til gode. I retningslinjene for arealplanen heter det under arkitektur, kulturminner og landskap.

§7.1 Reguleringsplanlegging og bygge- og anleggstiltak skal tilføre nye kvaliteter og/ eller opprettholde eksisterende særpreg og visuelle kvaliteter i området.

§7.2 Innenfor småhusområdene skal ny bebyggelse og nye tomter følge områdenes bebyggelses- og tomtestruktur for å opprettholde stedskarakteren. Der det ikke er klare strukturer skal nye tomter og bygninger forbedre strukturen.

§7.4 Innenfor enhetlig utbygde områder skal bygge- og anleggstiltak bidra til å opprettholde områdets enhetlige karakter, ivareta stedegen vegetasjon og tilpasses strøkets byggelinjer og øvrig bebyggelse i størrelse, retning, materialvalg, form og format. Områder definert som enhetlig utbygd fremgår av Bærumskart.

Her må rådmannen og politikerne gi strammere handlingsrom. Vår oppfatning er at vedtatte planer alt for ofte strider mot retningslinjenes punkt 7.1 og 7.4. Skal skjønnet alltid komme utbyggeren til gode?

Vi kjenner uttrykket: "Det er ikke en menneskerett og beholde utsikt og sol". Men det kan jo ikke være en menneskerett for nye boligeiere å erhverve utsikt og sol på bekostningen av boligene omkring?

Eiksmarka og Tanum

Men også flere velforeninger deltok på møtet: Elin Gjevik fra Eiksmarka vel mente en godt nærmiljø blir rasert av bymessig bebyggelse for å skape et senter med den utbyggingen som skjer og er planlagt på Eiksmarka Sol, lys og trivsel blir borte. Både skole og barnehage kommer bokstavelig talt i skyggen. Per Christiansen og Ragnhild Sprovin fra Tanum Vel pekte på at boligutbygging av Østre Jong betydde nedbygging av friarealer og jordbruksområder i et viktig rekreasjonsområde for store deler av vestre Bærum.

Takk

Leder i Planutvalget og varaordfører Ole Kristian Udnes takket for alle innspillene. Så får vi se.